Alle som ønsker det kan opprette en sone på Origo. Her viser vi et utvalg av nye bidrag fra soner i vår region. Industriarbeidsplasser som forsvinnerI – industrisysselsettingen forsvinner
Norsk industri er selvsagt bekymret – og med god grunn, sammen med mange arbeidstakere og deres familier som er avhengig av industriarbeidsplassene. I den anledning har Norsk industri fremsatt 10 krav til den norske regjeringen. Et av kravene går på at myndighetene ”må avsette 100 milliarder kroner til næringsrettet forskning og nyskaping”.
II – bedriftsspionasjer
Japan var den gangen på hugget etter å få informasjoner om vår kunnskap – og selvsagt i den hensikt å utkonkurrere andre store skipsnasjoner. Jeg husker godt at læreren mente – på den tiden – at industrispionasje var et mye større problem enn militær spionasje. Etter hvert ble Japan en stor skipsnasjon, og gode på skipsverftsindustri – takket være informasjonen de skaffet til veie blant annet på skipsanløp i japanske havner. Etter hvert ble de en stor konkurrent på skipsbygging– som følge av datidens lave lønninger i Japan. Spesielt på hvalfangsskip. III – før og etter innføring av markedsliberalismen
Oppfinnelser og kunnskap som er opparbeidet og tilegnet av norske arbeidstakere føres ut av landet i stor stil. Hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt, er det visst få – om noen – som tenker på/ er opptatt av. I praksis viser det seg at eliten og utlandlandske interesser prioriteres foran arbeidstakere – dvs de arbeidstakere som normalt rekrutteres fra de med midlere/ lavere kompetanse og lønn/ inntekt! Problemet er at i praksis har en liten elite har over tatt eierskap, kontroll og styringen av hele landet, og de har fått statsråder som medspillere på sitt lag, og som blant annet reiser etter med ”nasjonens sjekkhefte” å betaler ”piratskatt/ beskyttelsespenger” for å hjelpe de som etablerer seg utenlands – slik næringsminister Trond Giske nylig gjorde i Asia. Og Norge sendte krigsskip til Adenbukta for å passe på skipene til blant annet skatteflyktningene (skipsrederne) fra Norge. Disse skipsrederne som synes det er så grusomt fælt å bo i Norge i betale skatt, tar gladelig imot soldatbeskyttelse fra Norge betalt av skattebetalernes penger, samtidig som at det rapporteres om at forsvaret lider av ressursknapphet. IV – arbeidsplasser føres til utlandet
Om de landene de reiser til har få/ eller ingen krav til miljøvernlovgivning, spiller heller ingen rolle. Norske stat ”betaler klimakvoter” – til det som viser seg i å kan være rene svindelbedrifter – for å oppveie det. (Nylig var det omtalt en som kan ha svindlet opp mot en halv mrd kroner på slike kvoter – og intet er vanskeligere å kontrollere enn nettopp kjøp og salg av klimakvoter).
Da overskuddsbedriften Jordan-fabrikken flyttet til England for noen år siden – fikk vi for alvor øynene opp for høyrepolitikken i Norge (under Bondevik II-regjeringen). På den tiden var det vanlig at regjeringen gav store etableringstilskudd – av skattebetalernes penger – til den rike eliten som ville opprette/ flytte virksomhetene sine til utlandet. Samtidig som det oppsto økt arbeidsledighet i Norge som en følge av at arbeidsplassene ble flagget ut sammen med virksomhetene!
På slutten av 80-tallet, begynte utenlandske trailere som kjørte laster til våre naboland å kjøre retur via Norge, med last. De fylte opp tankene med drivstoff, som var mye billigere i utlandet på den tiden, og tjente gode penger på transport i Norge. Den gangen ble det protestert på konkurransevridende forhold ut fra at utenlandske operatører ikke var pålagt de samme avgiftene som de norske for transport i Norge. I disse dager er det fremkommet utenlandske trailere fortsatt får kjøre i Norge uten å betale verken avgifter eller bompenger – og mange av dem med dekk og utstyr som burde tilsi at de burde vært nektet adgang av sikkerhetsmessige grunner.
Et annet problem er alle utenlandske bedrifter som kjøper opp virksomheter i Norge, stripper dem for maskiner og utstyr og tar med det til hjemlandet – for deretter å legge ned virksomhetene i Norge, spesielt innenfor treverksindustrien. V – Oljekompetanse ut av landet?
Norge har gjort mange nyvinninger og oppfinnelser på oljeboring til sjøs, og kompetansen er ettertraktet ute i verden. Nå er det vanlige blitt at norske nyvinninger, kompetanse og oppfinnelser – skapt av norske arbeidstakere – blir lagt ut på internasjonale anbud. I kampen om profitt som kan generere økt utbytte og bonuser for eliten – da snakker man verken om ”industrispionasje”, eller at Norge kan miste sin kompetanse på oljesektoren på sikt til fordel for andre land. Mens ordrebøkene er i ferd med å gå tomme, gikk oppdraget med å bygge oljeplattformen Goliat FPSO, med en kontraktsverdi på 6,9 mrd kroner, til det koreanske selskapet Hyundai Heavy Industries. Det kan medføre at rundt 7000 norske årsverk i Norge går tapt. Kontrastene her kommer til syne når det ble kjent at eliten som forvalter ”oljefondet” fikk 1,4 mrd kr bare i bonuser for å forvalte nasjonens oljepenge, mens norske verftsarbeidere risikerer å miste jobbene sine/ bli permittert – og må leve på arbeidsledighetstrygd. Slik fungerer elitens fordeling av ”nasjonens formue”! VI – utenlandske interesser og eliten profittbegjær kommer først
Har vi fortsatt noe igjen som heter ”nasjonens interesser”? Ikke minst blant våre politikere?
Oppsummert;
Det er vel fortsatt noe som heter ”nasjonens interesser” her Norge – eller er den tiden forbi? Eventuelt hvordan skal den forvaltes i fremtiden?
Hva mener du? Skal en politiker snakke sant?I gamle dager så brukte kongene skalder til å dekke over sine ofte lite ærefulle bedrifter. Mot god betaling så løy og roste disse taleføre personer kongenes misgjerninger omtrent som det en godt betalt pressetalsmann gjør i dag med dagens næringslivsledere. I et intervju med Rana Blad som markerer åpningen på valgkampen for valget 2011 så gjør ordfører i Hemnes, Kjell Idar Juvik hele jobben, som rosende skald, – selv.
Vennlig hilsen Øystein Meier Johannessen
AP har startet valgkamp for 2013 - skatteøkninger i vente!Endelig slapp katten ut av sekken – og AP har startet valgkampinnledningen for stortingsvalget 2013! Det satses åpenbart på å forberede det norske folk på skattesjokk etterhvert – og nå har oljefondet åpenbart ikke samme fokus lenger for å sikre velgeres velferd i tiden som kommer Jf
En rekke profilerte Ap-politikere tar nå til orde for å øke skattenivået for lønnsmottagere med høy inntekt fra 2013. 28. JULI: Partisekretær i Ap Raymond Johansen varsler høyere skatt for høytlønte. – Betal din skatt med glede, sier Roar Flåthen, leder for 800.000 medlemmer i LO og medlem av Aps sentralstyre til VG. Partisekretær i Ap Raymond Johansens utspill i VG i går om at folk må forberede seg på høyere skatter når eldrebølgen setter inn i 2017, har åpnet en flom av skattelyst i Ap. LES OGSÅ: Varsler økt skatt Men Ap-profilene VG har snakket med, åpner for en økning allerede om tre år, fra 2013. Årstallene er avgjørende: Siden 2005 har Ap bundet seg til et løfte om å holde skattenivået for 2004. Løftet gjelder frem til 2013. Å holde det også ut over 2013, går ikke, mener Aps skattepolitiske talsmann, Thomas Breen. – Jeg er ikke med på å si nå at vi heller ikke i neste periode kan gå ut over 2004-nivået. Det kan være argumenter om tre år som gjør det nødvendig å ta en ny skattedebatt, sier Breen til VG. – Det skal svi En skatteøkning uten å bryte 2004-løftet betinger at Ap programfester på sitt landsmøte i 2013 at de ønsker et nytt skattenivå i neste stortingsperiode – Folk med høye inntekter bør bidra mer. Det svir ikke akkurat for folk som tjener over 600.000 kroner i Norge nå, sier leder i Sør-Trøndelag Ap, Eva Kristin Hansen til VG. Hun mener Ap ikke bør være redd for å ta en skattediskusjon nå, men: – Jeg er ikke for å øke skattene voldsomt. Folk som tjener opp til 300.000 og 400.000 kroner bør slippe økte skatter, sier Hansen. Breen sier de store inntektene fra skatt vil komme ved å skattlegge lønnsinntekt hardere. – De store inntektene får vi ved å øke skatten for middelklassen og høyere. Og vi kan vurdere å se på en prosentvis økning på inntektsskatten. Personlig mener jeg vi ved neste korsvei bør se på eiendomsskatten, sier Breen. – Folk vil betale Flere fylkesledere i Ap VG har snakket med, ønsker en ny skattedebatt foran valget i 2013. – I møtet med eldrebølgen kan man kan enten øke inntektene gjennom skatt, eller senke utgiftene. Jeg har ikke hørt at noen vil bruke mindre penger på de eldre, sier Bente Elin Lilleøkseth i Hedmark Ap til VG. Hun vil ikke forskuttere hva fylkespartiet mener om saken, i likhet med fylkeslederne i Akershus og Vest-Agder. - Lavt skattetrykk Men viljen til å betale skatt er til stede hos folk, tror LO-Flåthen. – Sammenlignet med andre land er ikke skattetrykket i Norge spesielt høyt, sier Flåthen og legger til: – Vi kan ikke fortsette å låse skattenivået i flere stortingsperioder. Jeg mener vi må ta en debatt opp mot stortingsvalget i 2013, som åpner for å øke skattenivået i neste stortingsperiode, hvis det er behov for det. - Ingen grunn til å vente Også Aps sentralstyremedlem Jan Davidsen sier til VG at han støtter en skattedebatt foran 2013. Det samme sier Fellesforbundets Arve Bakke, men under en forutsetning: – Det må skje sammen med økt kostnadseffektivisering, både i privat og offentlig sektor. Vi kan ikke bare pøse på med penger uten å øke effektiviteten, sier Bakke til VG. Forbundsleder for de statsansatte i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie, beskriver uttalelsene til Raymond Johansen i VG i går «som det mest fornuftige som har kommet fra Ap på åtte år». – Jeg ser ingen grunn til å vente med å fatte et slik vedtak. Det bør skje foran 2013-valget, sier Lilleheie, som er Ap-medlem. – Det er helt nødvendig å øke det totale skattenivået i Norge i fremtiden, sier også Martin Henriksen, leder av AUF til VG. Martin Kolberg, Raymond Johansens forgjenger som partisekretær i Ap, sier det er riktig at skattediskusjonen må tas frem mot 2013. – Det er krevende å finansiere spesielt helse- og omsorgssektoren. Og det blir krevende å opprettholde universelle ordninger. Alt dette skal finansieres, men hvordan, vet jeg ikke, sier Kolberg til VG. En god tid for HamarøyHamsundagene står igjen for døren.
Det er tid for refleksjon og ettertanke. Det er tid for glede og fremtidsrettet optimisme! To dager på rad har jeg vært innom Hamsunsenteret, bare for å oppleve den stadige strømmen av besøkende. Jeg innrømmer det gjerne, å se det jeg ser kjennes rart ut! Men også stort. Det er stort at visjonene har båret oss helt hit. At dristige tanker virkelig er blitt realisert av like dristige politikere. Jeg har sagt det før, bl.a. til det sittende fylkesrådet, jeg kjenner på en djup, djup takknemlighet overfor Nordland fylkeskommune. Det Hamarøy kommune opplever i dag hadde ikke vært mulig uten Nordland fylkeskommune. Jeg kjenner også på en djup takknemlighet overfor skiftende regimer i vårt eget kommunestyre, som gjennom mange år og stadig mer har innsett at Hamsun og kultur er en næring å satse på i vår kommune. Satsingen på Hamsundagene i Hamarøy har da også vært betydelig, og derfor heller ikke uten strid. Noen ganger har også underskuddet i festivalregnskapet vært større enn vi ønsket, men likevel – politikerne har til syvende og sist stilt opp fordi de har delt håpet om at det en gang ville svare seg. Det er det vi opplever nå. Satsingen gjennom mange år er i ferd med å svare seg. Hamsunsenteret til 142 millioner er på plass. Statlige og fylkeskommunale driftsmidler er på plass (om enn ikke alt…), stillinger, dugelige folk, enorm nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, alt dette og mer til bidrar til de ringvirkningene vi nå ser – i bøtter og spann – bl.a. i det lokale næringslivet. Og enda er vi bare ved starten – på det jeg tror blir en god tid for Hamarøy! Hjernetomt pjattHundre prosent enig med Bjørn Lunds “sidesprang” 29.juli!
mvh
Offentlig fattigdom er et problem for velferdssamfunnetMens den private velferden har økt jamt og trutt siden 2001, har den offentlige velferden stagnert, og dermed blitt dårligere. Den situasjonen har oppstått ved at mens private har oppnådd reallønnsvekst hvert år, har den offentlige økonomien blitt rammet av skattelettelser (Bondevik II-regjeringen), og i ettertid av skattefrysvedtaket 2004. På denne måten er det oppstått en ubalanse mellom offentlig og privat vekst! Det litt komiske er at opposisjon (dagens rød-grønne), kritiserte Bondevik II-regjeringen (2001 – 2005) sterkt for skattelettelsene som den gjennomførte i perioden 2001 til 2004. Men i 2004 viste det seg at de samme rød-grønne fant at ”Bondevik II-skattelettelsene plutselig ble det ”riktige” nivået, og Stortinget dermed inngikk en avtale om skattefrys på 2004-nivå.
Foran Stortingsvalget i 2009, gikk de rød-grønne til valg på ikke å øke skattetrykket på nytt (2004-nivået) – en lovnad som det er vanskelig å fravike. Problemet er blitt at den offentlige velferden lider mer og mer under ”offentlige fattigdom”. Det har gitt opposisjonen ammunisjon til å kritisere regjeringen for løftebrudd, og for ”å svikte” offentlige velferdsordninger. Velgernes opplevelse av nedbyggingen av velferdssamfunnet (offentlig fattigdom), kombinert med opposisjonens stadige kritikk mot regjeringen om det samme, kan i verste fall medføre et regjeringsskifte i 2013.
Faktum et at den sittende regjering kan ikke bruke mer penger enn den har – det kunne heller ikke opposisjonen gjort om de hadde hatt makta. For faktum er at høyrepartiene gav de samme løftene (om skattefrys på 2004-nivået) ved Stortingsvalget i 2009. Dermed er opposisjonen også bundet av 2004 skattefrysvedtaket! Opposisjonen driver dermed kritikk av regjeringen på et falskt grunnlag – de hadde ikke noe mer penger å bruke en dagens regjering. Poenget og et av hovedproblemene er det samme i dag som da Bondevik II-regjeringen gikk av, de lavtlønte opplever skattetrykket som beinhardt (skattelettelsene er i hovedsak gått til de rike). Oppsummert;
Nye utspill
- Å gi skattelette for lavtlønte, og høyere toppskatt. Lundteigen mener at det er nesten lik beskatning av høye og lave lønninger slik
Disse forslagene fortjener en debatt! Finansavgift;
Skattedebatt
Myndighetenes argumentasjon for innføring av ny pensjonsreform som en hastesak i 2005, var at vi måtte bygge et pensjonssystem som er robust, og som er i stand til tåle utfordringene når antall pensjonister øker (eldrebølgen) mot 2030.
Spørsmålet er;
Jeg mener at vi må ta skattedebatten nå! Uaktuelt med høyere skatter!Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen varsler at partiet hans kan støtte høyere skatter. – Skattene er allerede for høye. De bør heller settes ned, uttaler FpUs formann til FpU.no Etisk bruk av skattepengerNår folk betaler skatter og avgifter, er det ment at disse pengene skal gå med til å dekke de nødvendige offentlige fellesskapstjenester. Folk betaler ikke skatter og avgifter for at noen skal berike seg på disse pengene! Det ikke alltid at det blir slik. Generelt ser vi dessverre at det er en del som beriker seg urimelig mye på varer og tjenester de yter ovenfor det offentlige/ eller oppdrag de utfører på vegne av det offentlige. Denne grådighetskulturen (overprisingen) tapper kvaliteten på andre offentlige tjenester – og representerer sånn sett en form for snylting. Eller sagt mer konkret; Når private tar seg betalt utover hva som er et rimelig prisnivå – på tjenester hvor det offentlige betaler, så skjer det på bekostning av kvaliteten og innholdet på skole og utdanning, eldreomsorg, sykehus, infrastruktur (veier, jernbane, kraft, teletjenester) mv, mv. Slike urimelig høye lønns- og prisfastsettingene bidrar til å undergrave standarden og kvaliteten på vårt velferdssamfunn! Hvor lenge skal norske skatte- og avgiftsbetalere finne seg i å bli utnyttet på denne måten? Fremskrittspartiet har tydeligvis ikke forstått dette!
Har tillitsvalgte fra Fremskrittspartiet reflektert over hvordan dette samfunnet ville sett ut om alle skulle ta ut flere titalls millioner i utbytte for oppdrag for det offentlige? Er det noe rart om vi får mye offentlig fattigdom (svikt i eldreomsorg, dårlige veier osv,) med en slik utbyttebruk av skatte- og avgiftspengene? Jeg har forstått Fremskrittspartiets politikk slik etter hvert, at det er viktigere å fylle opp lommebøkene med skatte- og avgiftspenger fra det offentlige over til private rike personer, enn at vi får bedre veier, bedre skole, bedre eldreomsorg osv osv. I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre signalisert at de i tillegg vil innføre et system for utbygging av infrastruktur ved hjelp av OPS (offentlig privat samarbeid) – for ytterligere å forsterke denne trenden! Offentlig privat samarbeid kan sammenlignes med kjøp av varer på avbetaling – med andre ord – meget dyrt og ofte med dårlig kvalitet, og hvor private sitter igjen med store fortjenester! For alle de som har studert Fremskrittspartiets partiprogram, Fremskrittspartiet forslag fremsatt i Stortinget, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og stemmegivninger i Stortinget, så vil man se at det nærmeste vi kommer faktisk utøvelse av Fremskrittspartipolitikk i Europa, var den politikken som ble ført på Island før landets finanskollaps. Vi ser også hvordan det endte i USA med tilsvarende markedsliberalistisk politikk som det Fremskrittspartiet har til hensikt å føre – jeg sikter da til finanskrisen i 2008 som ennå ikke har stabilisert seg! Hvem må betale regningen når det går galt – jo, det er skattebetalerne. Samtidig ser at finanseliten hver gang greier å flytte pengene sine i tide til nye steder og slipper stort sett unna krisene?
Fremskrittspartipolitikk viser seg gang på gang i praksis å være det samme som ”samfunnssabotasje”! Vi bør lære av historien. Og Høyre ligger ikke så langt etter på dette området de heller både ideologisk og i praktisk politikk. Nyliberalistisk politikk sitter godt forankret. Private barnehager
Nå har de private barnehagene stort sett fått ”like vilkår”. Men har de ansatte i private barnehagene like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som det offentlige? Har de private barnehagene den samme kompetansen, bemanningen og innhold som i offentlige? Det skal jo være ”like vilkår” på alle plan – det var i hvert fall argumentet som ble brukt! Når en offentlige virksomhet ikke bruker opp pengene som de er blitt bevilget på budsjettene, så pløyes de ikke-disponerte midlene tilbake til de offentlige budsjettene. De anvendes da på andre områder som eldreomsorg, veiutbygging, bedre skoler osv. I det offentlige er det ikke noe som heter ”overskudd” eller at man kan overføre penger fra et år til et annet. Når de private virksomhetene – med offentlige tilskudd – ikke bruker opp inntekter/ tilskudd de har fått, så tar de ut overskuddet i form av privat utbytte. Det gjelder innenfor privat barnehagedrift/ eldreomsorg/ barnevern/ asylmottak mv. Da gjelder plutselig ikke argumentet ”like vilkår” lengre. Hvorfor skal ikke overskuddmidler i private institusjoner tilbakeføres til det offentlige/ eventuelt at det medfører avkorting ved utdeling av tilskudd påfølgende år?
Er det ikke på tide å ta opp igjen spørsmålet og definisjonen på hva ”like vilkår” mellom offentlige og private er ment å være (inneholde) – slik som i de tilfellene som er omtalt ovenfor – og i lignende saker? Det blir helt feil når kommuner, fylkeskommuner og staten deler ut innkrevde skatte- og avgiftspenger i form av tilskudd til private skal for at disse skal kunne ta ut til dels store private utbytter (subsidiere grådighetskulturer)! Det mener jeg er helt forkastelig! Forslag til innstramninger
Det er en god begynnelse! Fra sosialisme til kommunisme = RegjeringenDet er deilig at regjeringen viser sitt sanne ansikt. Samtidig får undertegnede kjeft for å kalle regjeringen for sosialister men hva blir det neste ordet vi kan bruke på regjeringen – KOMMUNISTER ? Regjeringen har sett seg lei på at private barnehageeiere tjener seg rike på barnehagedrift. Nå vil de konfiskere privat eiendom. Kommunist-gjengen vil at verdiene skal overføres til stat eller kommune dersom en privat barnehage avvikles, for eksempel i form av salg. Kommunist-regjeringen var avhengig av private barnehager for å oppnå sitt mål om nesten full barnehagedekning. Nå slår de foten bort fra dem og skal konfiskere eiendommen….. Uansett hva du vil kalle dette så er dette ren og skjær kommunisme og det kan være i strid med menneskerettighetene. Sosialistene bygger ned eldreomsorgen?Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet ønsker full sykehjemsdekning men det eneste han og sosialistene oppnår er faktisk 69 færre sykehjemsplasser, og det er første gang SSB har registrert en nedgang fra ett år til et annet. Dette var året 2008 til 2009. I 2009, etter fire år med rødgrønt flertallsstyre og kraftig økning i pengeoverføringene til kommunene, var fasiten 41052 plasser ved norske syke- og aldershjem. Det innebærer at AP, SP og SV, som gikk til valg for å sikre velferdsstaten, bare maktet å skaffe til veie 25 flere plasser i hele sin første regjeringsperiode under ett. Etter at sosialistene vant valget uttalte Jens Stoltenberg at med 4 nye år skulle det bli mer penger til eldreomsorg og mer penger til skole. Flere lærere og full sykehjemsdekning. Det betyr også at Regjeringen kommer til å være opptatt av å gjøre noe med klimaproblemene – at Norge skal være en pådriver for å sikre en sterk og god klimaavtale før jul. Aldri før har en regjering hatt så mange milliarder kroner mer å fordele ut til gode formål enn akkurat nå. Aldri før har velgerne blitt lurt opp i stry som akkurat nå. Hva er det som gjør sosialistene er så dårlige til å fordele penger, vi har vel penger i Norge ? "En brøk i stort og smått!"???Kurt-Johnny Olsen, selv om du verken er Bjørnson, Strindberg eller Albert Einstein så er det greit at du skriver om det meste innenfor ei ramme som strekker seg i fra blomsterpollen, om folketallet i Gildeskål kommune ved juletider 1732 hadde 2713 eller 2721 innbyggere – og til om hvorvidt det er duggfall på månen etter at det har vært kraftige sol-stormer eller du innrømmer Israel rett til myrderier av Palestinere omtrent som man innrømmer en bonde retten til å slakte sine sauer om høsten. I motsetning til deg, så mener jeg at ytringsfriheten er en rett vi alle skal kjempe for at vi mennesker skal få beholde. Du produserer udokumenterte påstander i hytt og pine på din A-blogg og så nekter du etterpå eventuelle opponenter å korrigere/dra i tvil dine kolporteringer. Det synes jeg er feigt og pysete. Så ser jeg at du forsvarer at mine gode venner Øystein Meier Johannessen og Sylvester Kvitnes er fratatt retten til å ytre seg i Rana Blad av avisens sjefsredaktør Kirsti Nielsen som forøvrig synes å være åndelig i slekt med deg da dere begge praktiserer sensur som maktmiddel. Det synes jeg ikke bare er pysete, men grenser opp mot nidingsdåd.
Olje, fisk og reiseliv - etter Mexico-gulfen
Ordfører Rolf Steffensen (th) sammen med Ken Eslava, en av kriselederne i Fairhope, Alabama, foran det lokale lenselageret. Snart to uker etter mitt besøk i de amerikanske sørstatene kretser tankene mine fortsatt rundt samtalene jeg hadde med myndighetspersoner i byen Fairhope, Alabama. Fairhope ligger like innenfor munningen av Mobilbukta – et område som pga beliggenheten og de gunstige havstrømmene enda ikke har fått strendene sine tilgriset med olje. Likevel er Fairhope regnet som et katastrofeområde på linje med de verst rammede områdene i Louisiana og Mississippi, lenger vest. Hvordan er det mulig?
Det er tre hovednæringer i gulfområdene i USA – fiske, reiseliv og olje. Da oljeriggen Deepwater Horizen eksploderte i april i år fikk det fatale konsekvenser for alle tre næringene. Oljevirksomheten har den amerikanske presidenten selv satt en effektiv, om enn midlertidig stopper for. Vi kan bare tenke oss hvilke ringvirkninger det vil få om kraften fra denne enorme industrien skulle bli borte over lang tid. Noe av det samme har skjedd innenfor fiskeindustrien.
Når så den gigantiske turist- og reiselivsnæringen opplever en reduksjon på inntil 70%, som en direkte følge av oljekatastrofen, er katastrofebildet komplett.
Store ressurser jobber døgnet rundt for å rense strendene for olje. Jeg kan levende, om enn motvillig, forestille meg hvordan dette ville sett ut om noe liknende skjedde utenfor vår egen kyst. Går det virkelig an å tenke seg et Nord-Norge uten Lofotfisket, uten det tradisjonelle kystfisket, uten oppdrettsnæringen, uten det aktive og attraktive reiselivet…? Jeg spør meg også, ville vi som nasjon overhode hatt kapasitet til en slik aksjon som BP og de amerikanske myndighetene har igangsatt i USA? Ville vi maktet å stille med 50000 innsatsmannskaper, 10000 små og store båter, flere titalls fly, helikoptre, ja liketil et luftskip, slik amerikanerne har gjort over flere måneder allerede?
Tusenvis av båter er satt inn for å hindre oljen i å nå land. Har vi beredskapen, har vi planverket klart? Jeg er langt fra sikker. Hva med sikkerheten, er den virkelig god nok? Kan vi stole på våre operatørselskaper og våre fagmyndigheter når amerikanerne ikke kunne? Når vi ser de enorme konsekvensene som oljekatastrofen i USA får, for miljøet og økonomien, er jeg av den oppfatning at føre-var-prinsippet må gjelde for den videre oljesatsingen i våre sårbare nordområder. Som ansvarlig oljenasjon er tiden nå inne for å stille enda strengere krav til sikkerheten i oljevirksomheten, og dessuten forsterke beredskapen slik at vi, når uhellet er ute, kan håndtere det som måtte komme. Det oppskrytte arbeidsmiljøet?Hver gang myndighetene skal gjøre en lovendring eller lignede, som har med arbeidslivet å gjøre, er en setning ganske gjennomgående i myndighetenes dokumenter, og det er; ”De fleste arbeidstakere er fornøyd med sin arbeidssituasjon”. Når man leser årsrapporter fra de ulike virksomhetene, står det ofte at virkesomheten preges av å ha ”et godt arbeidsmiljø, og godt fornøyde medarbeidere”. Det samme språket brukes gjerne også i annonsetekster når den enkelte virksomhet søker etter nye medarbeidere. Spørsmålet er; Gjelder denne beskrivelsen ”alle” medarbeidere? Hvordan er man kommet frem til denne konklusjonen? Hva slags type kartlegging er anvendt, hvilke spørsmål er blitt stilt arbeidstakerne, hvordan er spørsmålet stilt, hvem av arbeidstakerne er blitt spurt (er alle grupper med), og hvordan og med hvem er evalueringen/ konklusjonen for slike påstander fremkommet/ utarbeidet? Påstand;
Politikerne svikter!
Grasrotdiskusjonene er mer eller mindre gått tapt – og politikerne distanserer seg mer og mer fra majoriteten av norske arbeidstakere! Politikerne har i prinsippet overlatt lønns- og personalpolitikken, samt arbeidsmiljøet til ”markedet”. For arbeidstakere flest, betyr ”markedet” det samme som høyrepartienes politikk (EU sin politikk). Den er ikke spesiell ”arbeidervennlig” – for å si det mildt! Når byråkrater i dag stort sett består av personer med høy utdanning, og ofte uten erfaring fra arbeidslivet, og disse i tillegg ”siler” informasjonen til politikerne – så er ikke forutsetningene til stede for å få et objektivt og riktig bilde av den faktiske situasjonen på norsk arbeidsliv. Ved oppnevning av den siste regjeringen til Jens Stoltenberg (Stoltenberg III-regjeringen), så ser vi – med et par unntak – at statsråder, statssekretærer og rådgivere består av unge, høyt utdannede personer – og med liten eller ingen bakgrunn fra det faktiske arbeidsliv (i betydning utenfor offentlig administrasjon). En slik sammensetning legger ikke akkurat grunnlaget for ”nødvendig tiltro og tillit” til at arbeidstakernes interesser blir godt nok ivaretatt. Kultur og språkforskjellene (”stammespråket”) blir i tillegg tidvis for forskjellige. Det tredelte arbeidsliv
Merknad;
Regjeringen erkjenner med andre ord en fremvekst av et todelt arbeidsliv – mens jeg påstår at det er tredelt. Grovt sett, kan man dele inn arbeidslivet slik; a) Et arbeidsmarked for de med høyere utdanning, med utsikter for relativt meget stabile og gode lønns- og arbeidsvilkår (høy lønnsutvikling/ gode pensjoner – understøttet av den nye Folketrygden som er tilpasset høyinntektsgrupper). Det oppleves hos mange at disse får lett tilgang til nye jobber mål opp mot andre grupper. Majoriteten av disse arbeidstakerne har forholdsvis lite belastende arbeid i form av tungt fysisk arbeid, og det stilles sjelden strenge krav til sikkerhet, hørsel, syn (som krever særaldersgrenser). Disse arbeidstakerne har gode utsikter til å stå lenge i arbeidslivet, opparbeide gode pensjoner med det nye pensjonssystemet. b) Et arbeidsmarked for de yrkesgrupper som i hovedtrekk rekrutterer arbeidskraft med midlere/ lavere utdanning, med mer ustabile og usikre lønns- og arbeidsvilkår (ofte med svakere pensjonsvilkår en de med høyere utdanning).
Merknad;
c) Et arbeidsmarked bestående av innleid arbeidskraft, kontraktører, tilkallingsvikariater, kronisk syke, arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, svart arbeid, annen etnisk bakgrunn og lignende. Disse opplever meget utrygge og ustabile arbeidsforhold, samt ofte dårlige lønns- og arbeidsvilkår, og hvor enkelte utnyttes ganske grovt (unntaket kan i en del tilfeller være kontraktører).
Arbeidstakere under pkt b og c (nevnt ovenfor) står i tillegg i stor fare for å bli;
Disse faktorene er i strid med målsettingen i Arbeidsmiljøloven om at vi skal ha et ”inkluderende arbeidsliv”. Men blir slike arbeidstakere fulgt opp? Og det i tider hvor NAV mer eller mindre ”ligger med brukket rygg”? Arbeidsmiljørapporteringenes objektivitet
a) Arbeidsplasser med ledere som tar ansvaret for en helhetlig personalpolitikk, og et inkluderende arbeidsmiljø. Hvor medbestemmelse og involvering ses som på som kompetansegivende og utviklende for hele virksomheten – og hvor det er gjensidig respekt mellom tillitsvalgte og representanter på arbeidsgiversiden. Her er kartleggings- og rapporteringssystemer på arbeidsmiljøet generelt veldig gode. Det kan virke som om de med høyere utdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen. b) Arbeidsgivere som oppfattes at de ser på arbeidstakere, og spesielt tillitsvalgte, som en ”utgiftspost og et slags onde”. Dvs arbeidsgivere som opptrer enerådende – i hovedsak med enveiskommunikasjon (fryktbasert ledelse), med lite involvering og inkludering av arbeidstakere, og hvor tillitsvalgte hindres i nødvendig fri og deltakelse i beslutningsprosesser. Ofte baseres slike arbeidsforhold på en grunnleggende mistillit til arbeidstakerne – dvs at arbeidstakerne hele tiden må overvåkes og kontrolleres. c) Svart arbeid, illegalt arbeid (arbeidstakere uten nødvendige papirer og oppholdstillatelse) – med tilhørende sosial dumping og fravær av sosial og velferdsmessig standard på bo- og losjiforhold. Når det gjelder arbeidstakere som dekkes av beskrivelsene under punkt b og c, er det rimelig grunn til å anta at det bevisst kan forekomme underrapportering og/ eller feilrapportering over hva som er den faktiske arbeidssituasjonen hva angår helse-, miljø- (arbeidsforhold) og sikkerhetsarbeid. (Arbeidstilsynet har også signalisert slik underrapportering).
Eksempler på hvor feilrapportering/ underrapportering kan foregå
Slike systemer har store svakheter, fordi slike statstikker ofte ikke forteller hvordan ulike avdelinger fungerer som helhet, og systemet fanger i liten grad opp eventuell forskjeller mellom ledere/ mellomledere/ arbeidstakere/ innleid arbeidskraft/ vikarer/ unge og eldre osv. Og systemet fanger definitivt ikke opp forhold som går på diskriminering, mobbing og trakassering og lignende. Fryktbasert ledelse;
Det er tilfeller av som kan defineres som ”fryktbasert ledelse”. Og det er kjent at det kan forekomme tilfeller av inkompetente ledere, og tilfeller av ledere psykopatiske trekk/ er psykopater. Slike tilfeller fanges sjelden eller aldri opp av de fleste av medarbeiderundersøkelser. For å illustrere dette, vil jeg gjengi hvordan en kursdeltaker på arbeidsmiljøkurs opplevde sin situasjon; Det ble ansatt en ny leder på en avdeling, som i utgangspunktet virker veldig flink og grei. Vedkommende var leder for 8 personer på en avdeling. Vedkommende leder utviklet seg raskt til å bli både kontrollerende, manipulerende og uberegnelig – arbeidsmiljøet ble ganske utrivelig for spesielt 2-3 av de ansatte i form av at de følte forskjellsbehandling. Sykefraværet som hadde vært tilnærmelsesvis null – steg. Virksomheten gjennomførte en såkalt medarbeiderundersøkelse, og i dette tilfellet var undersøkelsen slik innrettet at lederen var identifiserbar. Her hadde en av medarbeiderne vært ”ærlig” ut fra sine opplevelser på virksomheten, og gitt uttrykk for lederen ikke svarte til forventningene. Dette utløste et sinne hos vedkommende leder, som igjen innkalte hver enkelt ansatt på avdelingen for å forsøke å skaffe klarhet i ”hvem” som ikke var fornøyd, dvs forsøk på et slags angiverisystem. Arbeidsmiljøet ble kraftig forringet. Kursdeltakeren som berettet dette vurderte flere ganger å skifte jobb, men alderen og geografi gjorde at vedkommende følte det vanskelig. Poenget i det vedkommende sa, er; - Etter den beskrevne hendelsen var det selvsagt ingen som turde å si hva de egentlig følte på senere slike undersøkelser så lenge denne lederen var der. De fant det mer hensiktsmessig ”å lyve” – dvs de fant det ”å beholde husfreden” som viktigere en å fortelle hva de egentlig følte. Eksempelet viser at slike undersøkelser på medarbeidertilfredshet kan være ”pyntet på” – spesielt i mindre ”gjennomsiktige” arbeidsfellesskap. Eksempel på ignorering;
Kursdeltakeren berettet at en leder fikk gjennomgående meget svake tilbakemeldinger på en medarbeiderundersøkelse på måten vedkommende utøvde sin ledelse på – et virkelig gjennomgående lavmål totalt sett.
Slike beretninger ødelegger jo all tillit til karteleggings- og forbedringssystemer. Konklusjon;
Etter- og videreutdanning
Arbeidslivet utfordringer og behov for omstillinger
Fremtidens arbeidsmarked, med innføring av stadig nyere teknologi, produksjonsmetoder, forbruksvarer, interiør mv, vil trolig etterspørre arbeidstakere med erfaringskompetanse i like stor grad som ny kompetanse. Begrepet ”den intellektuelle kapital” vil trolig bli mer fremtredende i et mer kunnskapsbasert samfunn. Det handler om å tilrettelegge arbeidslivet slik at man forener erfaringskompetanse og ny kompetanse. Behovet for at virksomhetene besitter nødvendig intellektuell kapital til en hver tid vil trolig påvirke så vel personalpolitikken som lønnspolitikken. Omstillinger er blitt et vel anvendt middel innen det offentlige, forhold som endrer organisasjonskartene, og ofte med oppsplittinger/ sammenslåinger, anbud, privatiseringer og lignende Det rapporteres om skuffelser ved at man ved omorganiseringer og omstillinger ikke tar med seg det ”beste” fra en omstilling over til en annen. Hvorfor er det nødvendig ”å snu alt på hodet hver gang” så snart man få en ny ledelse/ politikerne/ ledere vedtar en ny omstilling? Mange opplever at omorganiseringer/ omstillinger ofte innebærer påfølgende oppsmuldring av ansvar og ledelse – og at ledere blir uttrygge på egen rolle – med påfølgende beslutningsvegring! Innen det offentlige oppleves det som at politikerne avgir stor grad av styring, kontroll og evaluering (revisjon) over til mer eller mindre lukkede styrerom. Både demokratiet, bedriftsdemokratiet forvitrer i et slikt system – og EU-tilpasses! Avslutning;
Overvåkning av ansatte!Overvåkning av ansatte, inklusive fryktbasert ledelse er ikke noe ukjent fenomen. Vel å merke gjelder overvåkning i all hovedsak for yrkesgrupper som i hovedsak rekrutteres blant de med lavere/ mildere utdanning og lønn – og kvinnedominerte yrker synes å være spesielt utsatt. Overvåkning er blitt business
Privat ansatte overvåkere, og private vekterselskaper, er normalt ikke en del av ledelsen, og underlagt utøvelse av arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven, og har dermed ikke noe ansvar for arbeidsmiljøet og de som utsettes for overvåking overlates dermed til dagsform, lune og vrede – som samtidig er på jakt på karriereanerkjennelse! Gode produksjonsresultater – til lavest mulig kostnad, handler om å forsøke å skru arbeidstempoet opp, ofte ved hjelp av fryktbasert ledelse og/ eller bruk av overvåkere. Trussel om oppsigelse, og uten at man får verken muntlig/ skriftlig advarsel i forkant, og uten annen forvarsel skjer i dag. Psykopater, og personer med psykopatiske trekk er i ferd med å få et mekka som overvåkere! Om jeg er riktig informert, skal det også forekomme at vekterselskaper tilbyr overvåkningstjenester av ansatte til bedrifter – med noe som kan ligne ”forhåndgarantier om resultater”. Overvåkningsmetoder
Forleden kom bruk av GPS-overvåkning i fokus, fordi Avfallsservice AS i Nord-Troms har sendt varsel om oppsigelse til en av sine sjåfører etter å ha GPS-overvåket vedkommende, og hvor ytterligere tre andre ansatte har fått valget om å betale tilbake lønn for overtid eller bli sagt opp. Ledelsen har lagt ned påstand om de ansatte tar for lange pauser når de er på vakt. Overvåking på data har eksistert noen år. En virksomhet kom i søkelyset for noen år tilbake for dette. Dette er en virksomhet som driver med telefon-/dataservice og telefon-/datasalg. Ved denne bedriften ansatte de to overvåkere til å passe på 60 – 70 ansatte da virksomheten startet opp, og hadde normalt ingen andre arbeidsoppgaver. De ansatte ble registrert når de kom på jobb, hvor lange pauser de hadde hatt, herunder lengden på toalettbesøk osv. Alt den ansatte gjorde ble registrert fra det tidspunktet den ansatte logget seg på PCen. Telefonen var slik innstilt at de hadde 90 sekunder pr kunde – deretter ble samtalen automatisk brutt. Måltallet var at hver ansatt skulle betjene 30 kunder pr time. Jenter som hadde sin menstruasjon, ble pålagt å gå med et bestemt type skjerf – hvilket var et symbol på at det gav ”tillatelse” til ekstra toalettbesøk ved behov. ”Slurv (etter ledelsens definisjon ”unnasluntring”) medførte innkalling til ledelsen for ”reprimande” – og krav om å love bot og bedring – ellers kunne det medføre oppsigelse (dvs fryktbasert ledelse/ overvåking). Relativt kort tid etter at virksomheten startet opp, steg sykefraværet til opp mot 27 %. Ingen i ledelsen stilte spørsmålstegn ved arbeidsmiljøet – og hvordan arbeidsmiljøet opplevdes blant de ansatte. Da sykefraværet steg så dramatisk konkluderte ledelsen – ved selvtekt – at ”yrket var for belastende”, og at de dermed ikke kunne ta inn nye arbeidstakere med høyere stillingsbrøk enn 80 % (virksomheten hadde en periode stor ”turn over” (folk sluttet/ tok inn nye medarbeidere). Ikke nok med at de hadde ganske uverdige arbeidsforhold – men nye ansatte skulle ikke en gang få ei lønn som er til å leve av heller. (I dag er en god del av det beskrevne rettet på ved denne virksomheten). Kameraovervåkning er en annen form. Dette er noe mer ressurskrevende å ta i bruk – for opptak/ bånd må avspilles som oftest i etterkant – så fremt man ikke styrer alt fra en egen overvåkningssentral. Kameraovervåkning brukes ofte i tilknytning til stemplingsur.
Passiv overvåking
En hotellmedarbeider uttrykte det slik;
Arbeidsgivers styringsrett/ opplysningsplikt
Arbeidsgivere gir tidvis også feilaktig informasjon om etablerte overvåkningssystemer – dvs etablerte overvåkningssystemer som går utover lovenes og regelverkets rammer. Feilinformasjonen skjer gjerne ved at arbeidsgiver feilaktig hevder at overvåkningssystemet ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Bestemmelser om overvåking
Det skal også avtales hvor lenge (tidsrommet) overvåkingen skal foregå, og når de avsluttes. I tillegg skal det inngås avtale om bruk/ sletting av overvåkingsdata, om evalueringen, og oppbevaring av utstyr/ data (personvernlovgivningen). Saken angående Avfallsservice AS i Nord-Troms
LO har bebudet at de vil ta opp problemene og saken opp med de politiske myndighetene. Det kaller vi ryddig og bra! Hvor lenge skal arbeidstakere i yrkesgrupper som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt utsettes for krenkende og uverdige arbeidsforhold. Hvor lenge skal arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse/ lønn godta at deres arbeidsforhold er basert på ”grunnleggende mistillit” fra arbeidsgiverne? Disse arbeidstakerne har krav på anstendige lønns- og arbeidsvilkår, ei lønn som er til å leve av, samt en inkluderende og ryddig personalpolitikk! I dag er vi i ferd med å utvikle rene arbeidslivets ”apartheid-systemer” mange steder! Det er skremmende. Ansettelseskontrakter må bygge på gjensidig tillit – ellers blir arbeidsmiljøet kraftig forringet. Jeg mener også at de rød-grønne svikter stort på hva slags lønns- og arbeidsvilkår, samt personalpolitikk vi skal ha i Norge for arbeidstakere som opererer i Norge– spesielt innleid arbeidskraft (både fra utlandet og fra Norge), samt de med midlere/ lavere utdanning og inntekt! Dette er forhold vi trenger en politisk debatt på, samt få politisk forankring på! Det er i felles interesse, og jeg mener at den rød-grønne regjeringen har et spesielt ansvar her – de trenger ikke å kopiere elendigheten Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet forsøkte i 2005! Norske arbeidstakere trenger tryggere jobber og bedre arbeidsmiljø! Øystein Meier Johannessens mange hatterØystein Meier Johannessen fra Hemnesberget opererer som skribent. Synspunktene hans er ofte så merkelige at han åpenbart har funnet det best å skjule seg bak psudonym. Ikke bare ett, men flere. Vi har opplevd at ikke-eksisterende «Carl Otto Neppelberg» har forsvart både ikke-eksisterende «Sylvester Kvitnes» og Øystein Meier Johannessen – som alle tre er én og samme person, nemlig: Ingen ringere enn Øystein Meier Johannessen (de to førstnevnte navnene eksisterer selvfølgelig ikke i Folkeregisteret!).
Mens Øystein Meier Johannessen er leder for sitt høyst private foretagende, Samfunnspartiet, opplyser Johannessen at «Neppelberg» og «Kvitnes» er «sympatisør(er)» og «støttespiller(e)» for samme parti. Felles for Johannessen/«Kvitnes»/«Neppelberg» er at han ofte ikke helt er i stand til å skille mellom sak og person. Så «voldsomt» har han opptrådt at han ifølge seg selv (les: «Carl Otto Neppelberg») er nektet å publisere innlegg på Rana Blads Polarsirkelsonen: Sjefredaktør i Rana Blad ”Kirsti Nielsen har utestengt meg fra sonen slik hun har gjort med Øystein Meier og Sylvester Kvitnes før meg”, klager Neppelberg på egen sone:
OBS! Dette skriver Neppelberg om seg selv – klikk her!
Hvem er så denne «merksnodige» Øystein Meier Johannessen? Jo, om ham kan du lese mer ved å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia (kraftfull tekst):
OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Øystein Meier Johannessen – klikk her!
Hva er så det såkalte Samfunnspartiet? Heller ikke dette trenger utfyllende kommentarer herfra, det er nok å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia:
OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Samfunnspartie – klikk her! Så er spørmålet: Hvor troverdig og seriøs er denne Øystein Meier Johannessen/«Sylvester Kvitnes»/«Carl Otto Neppelberg»? Vurdér/bedøm selv! Det vil neppe overraske noen om Øystein Meier Johannessen snart vil dukke opp under sitt tredje, fjerde, femte og sjette pseudonym… Vi venter spent på fortsettelsen. En ting er sikkert: Han vil alltid bli avslørt – av seg selv!! Følg med, følg med!
Soner fra nordlending.no
Aktive soner
Annonse
En artikkel av Avisa Nordland 13 Bodøjenta Pia-Kristin Pettersen og mannen Gizli Ersen har inngått proformaekteskap. Det mener UNE som har vedtatt at Ersen må forlate Norge. Inger Ann… Les hele KalenderHar du et arrangement du vil dele? Del det her! I dag, 31. juli10:00 SommerBrattenfram til 24/09, Bratten aktivitetspark 11:00 Sommerdagan i Meløyfram til 08/08, Meløy Kommune 11:00 Mest anbefalt denne ukentorsdag 5. august kl. 14:00 til 18:00 Hålogatun, Bodø Klassiske malerier av Adelsteen Normann, Ole Juul og Gunnar Berg. Utstilling på Hålogatun 5.-15. august, hver dag kl 14 til 18.
Pågår for tidenLåvenfram til 31/07, LÅVEN Galleri og Rammeverksted Bodø Reball & Paintball Center fram til 31/08, Sneveien 11 Gildeskål kirkestedfram til 15/08, Gildeskål kirkested HAMSUNfantasierfram til 22/08, Skogheim | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||