Gjøgleri og minidrager

Savner du våren? Kom til Norsk Luftfartsmuseum og møt de vårstemte gategjøglerne Ernst & Bob. De har forlatt Europas kalde gater og skal lokke frem smil og latter her på museet.

Forestilling: kl. 12.00 13.00 og 14.00

Drageverksted: kl. 11.00 – 16.00
I vårt drageverksted kan du lage fargerike og flygbare minidrager som er fine å bruke både inne og ute.

Norsk Luftfartsmuseum
Søndag 14. mars 2010 kl. 11.00 – 16.00

Velkommen til små og store!

Åpningstider: Mandag-fredag: 10-16, lørdag-søndag: 11-17
Billettpriser: Barn: 50,- voksen: 95,- familie: 250,- stud/honnør: 70,-
Kulturkortet for ungdom gir rabatt på inngangsbillett.

Arbeiderpartiet ble i 2004 avslørt for å ha hemmelige møter med oljeindustrien. Dagsavisen kunne melde at sentrale Ap-politikere diskuterte viktige spørsmål innen olje, energi og industripolitikk sammen med innflytelsesrike personer fra oljeindustrien. Jens Stoltenberg lovde den gangen å rydde opp i egne rekker.

Men Stoltenberg må da ha gjort en dårlig jobb. VG kunne forrige uke melde at oljenettverket har forstsatt med å holde sine hemmelige møter. Inviterte Arbeiderpartipolitikere og topper fra oljebransjen med medlemskap i partiet møtes med jevne mellomrom bak lukkede dører for å diskutere sentrale spørsmål relatert til oljeindustrien.

Blant de inviterte er Finn Kristensen som har vært stortingsrepresentant, regjeringsmedlem og direktør i Statoil, Gunnar Berge, nå styreleder for oljeselskapet Petoro, men tidligere regjeringsmedlem, stortingsrepresentant og direktør for Oljedirektoratet og Stein Lier-Hansen som i dag er administrerende direktør i Norsk Industri. Tidligere skal også Jens Stolenberg ha vært med i gruppen når han var nærings- og energiminister på 90- tallet. Hege Marie Norheim (som i dag er direktør for Statoil sin nordområde satsningen), Sylvia Brustad, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Tore Nordtun har også deltatt på flere av møtene til oljenettverket.

Møtene til oljegruppen finner sted i en tid hvor det snart skal avgjøres om det skal igangsettes oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er lite som tyder på at nettverket med sin agenda ikke diskuter dette spørsmålet. Når landets største parti tar denne debatten på bakrommet er det svært urovekkende. Natur og Ungdom har lenge kjempet for at forvaltningen av norsk sokkel skal bli mer demokratisk, da kan vi ikke ha lukkede møter som dette.

Oljelobbyen har flere eksempler på at de spiller et udemokratisk spill. Arbeiderpartiet sine blandinger av roller er bare et av disse problemene. Årlig møtes politikere og topper fra oljebransjen i lukkede rom under den årlige Sanderstøl konferansen. Verken presse eller de som ikke er invitert har adgang her. Deltakerne på Sanderstøl konferansen får i like stor grad som representantene på Arbeiderpartiet sine oljemøter mulighet til å ta beslutninger som overkjører klimaet og miljøet.

Natur og Ungdom krever nå en åpen debatt om oljeboring i nord. Aksjonen mot Sanderstøl konferansen tidligere i februar var et klart signal om det. Norge kan ikke ha politikere og en oljebransje som misbruker sitt mandat for å skakkskjøre miljøet.

Krev at oljelobbyen fører en åpen og demokratisk debatt!

Ordfører Karen Margrethe Kuvaas (Ap) i Narvik uttaler i dagens Avisa Nordland at hun likevel støtter etableringen av landsdelens andre universitet i Bodø. Dette er godt nytt, ikke bare for Bodø og Salten, men for hele fylket og landsdelen som helhet.

Likevel er det et tankekors at formannskapet i Narvik og store deler av det akademiske miljøet i byen ikke allerede fra dag én bejublet universitetsplanene. I stedet for å ønske dem velkommen ble de sett på som en trussel mot Narviks eget høyskolemiljø. På en måte er det ikke vanskelig å forstå uroen i Narvik. Til det er det altfor mange eksempler på at store nyetableringer med tiden har spist opp de mindre… Men på den annen side vitner det ikke akkurat om stor tiltro til egne krefter når andres oppdrift må justeres ned…

Som utenforstående nabo kan jeg ikke fri meg fra tanken om at feiden byene i mellom ikke bare handler om framtidas universitets- og høgskolestruktur. Forskjellene i kultur, identitet og selvforståelse har lenge vært åpenbar – og og opp gjennom årene har det vært mange tilløp til stridigheter.

Fra min posisjon i Hamarøy skal jeg passe meg vel for å uttale meg skråsikkert om annet enn at vi, dvs Hamarøy, trenger både Narvik og Bodø. Vi trenger dem med det særpreget og den egenarten som har gjort Narvik til Narvik og Bodø til Bodø. Slik jeg ser det er Narvik og Bodø to byer som ikke bare utfordrer, men som også utfyller hverandre. Mitt ønske for fremtiden er at også de selv vil innse det – at de faktisk gjensidig trenger hverandre.

1 minutt og 26 sek med fugler bare :)

Etter innspill fra AUF i Nordland vedtok representantskapet i Nordland Arbeiderparti følgende uttalelse om psykisk helse.

Psykisk helse er et betydelig helseproblem i Norge, også blant barn og unge. Det er viktig for Nordland Arbeiderparti at det satses mer på å ivareta en god psykisk helse for barn og unge.

Alle skoleelever, både på barne- og undomsskolen og i videregående skole, må gjøres kjent med at helsesøster også kan fungere som samtalepartner. Dette må tydeliggjøres ved årlige klassebesøk, og tydelig informasjon fra helsesøster om tilgjengelig tidspunkt. Samtidig er det viktig at helsesøster har tilstrekkelig kompetanse, det vil si etterutdanning eller erfaring innen psykisk helsearbeid.

Helsesøstertilbudet må være et lavterskeltilbud, slik at så mange som mulig benytter seg av tilbudet.

Nordland Arbeiderparti mener:

• at alle elever må få informasjon om helsesøstertjenesten gjennom hele skoleløpet
• at helsesøster må følge opp elevene årlig ved samtaler i klasser og hver for seg for de som ønsker det
• at helsesøster skal ha tilstrekkelig kompetanse innenfor psykisk helsearbeid*

Psykisk helse er et felt hvor kunnskapsnivået har økt vesentlig de siste årene og bevisstheten blant befolkningen har økt.

Så da er mitt spørsmål er det flere tiltak som kan iverksettes for å bedre psykisk helse blant barn og unge?

Dag André Anderssen, leder, AUF i Nordland

De siste ukenes store variasjoner i strømpris over hele landet viser at dagen kraftmarked ikke fungerer. I Norge liberaliserte vi kraftmarkedet tidlig på 90-tallet. Det gav oss lave strømpriser fordi vi hadde et stort kraftoverskudd, få overføringskabler til utlandet og langsiktige kontrakter til industrien. Men de lave strømprisene har gjort at det ikke har lønnet seg å bygge ut ny kraft i takt med det økte forbruket. Det har ført til at strømprisene nå er lave på sommeren og kan bli rekordhøye enkelte vintre. Denne utviklingen er ikke bra for verken private husholdninger, eller industrien som må stoppe produksjonen.

AUF i Nordland mener vi må gjøre flere tiltak for å komme oss ut av denne situasjonen. Vi må fortsette å effektivisere norsk industri, samtidig må vi få ned energiforbruket til den norske bygningsmassen. Her må det etterisoleres, installeres varmepumper, pelletsfyr og systemer som bl.a. slår av lys og varme om natta. Det beste av alt, disse løsningene er ofte lønnsomme. Det andre vi skal gjøre er bygge ut mer fornybar energi, mer småkraft og betydelig mer vindkraft. Problemet er at vindkraft per i dag ikke er lønnsomt fordi den konkurrerer med norsk vannkraft som er utrolig billig. Derfor er vi nødt til å subsidiere vindkrafta deler av året. AUF i Nordland mener dette er riktig fordi det er bedre å betale litt mer for ren kraft, stabil strømpris og sikker strømforsyning enn disse berg- og dalbanetilstandene vi har hatt i det siste. Vindkraft er også en svært god kombinasjon med vannkraft fordi det blåser mest og regner minst om vinteren.

Norge har også sine forpliktelser til å redusere utslippene av klimagasser. De vil blant annet kreve at en større del av transportsektoren blir elektrifisert og vi er nødt til å begynne å elektrifisere sokkelen, både nye felt og der det gjøres større ombygginger. Oljeindustrien har ikke noen problemer med å ta disse kostnadene og samtidig kjøpe vindkraft selv om den er dyr. Samtidig trenger Europa mer fornybar energi og Norge har et kjempepotensial på dette området. AUF i Nordland mener derfor det blir helt feil at dagens liberale kraftmarked ikke klarer å ta hensyn til at Norge og Europa trenger mer fornybar energi og at norsk industri trenger en rimelig og stabil kraftpris. Viss markedet ikke fungerer må myndighetene ta de nødvendige grep for å rette opp disse feilene. For mye liberalisering er ofte uheldig, noe finanskrisa har vist oss.

Dag André Anderssen, leder, AUF i Nordland

Nord-Salten Kraftlag AL blir om kort tid omdannet til AS.
I et siste forsøk på å sikre seg store verdier i kraftlaget har en gruppe private andelseiere gått til søksmål mot kraftlaget. Samtlige fire eierkommuner og Salten kraftsamband (SKS) er av den oppfatning at søksmålet er anlagt på sviktende grunnlag. Andelseierne tror tydeligvis at verdiene i Nord-Salten Kraftlag ble skapt den gangen de for mange år siden, i perioden 1946-1966, kjøpte sine andeler i samvirkelaget. Sannheten er selvfølgelig at det er strømkundene, det vil si ALLE som har handlet med selskapet fra 1946 og helt fram til i dag, som har skapt verdiene. Derfor vil det være både urettferdig og umoralsk dersom noen av de gamle andelshaverne skulle vinne fram på bekostning av de mange. Det vil også være i direkte motstrid til andelslagets opprinnelige vedtekter som utrykkelig slår fast at ved selskapets oppløsning skal nettoformuen fordeles mellom kommunene i forhold til gjennomsnittet av de siste 10 års strøminntekter i vedkommende kommune. Andelseierne på sin side har utelukkende krav på innløsning av sine andeler til pålydene pris.

Når det er sagt er det selvfølgelig ikke vanskelig å forstå at andelseierne forsøker seg. Nord-Salten kraftlag er et ikke ubetydelig kraftselskap. Verdiene anslås til rundt 800 millioner kroner. Om søksmålet mot kraftlaget skulle vinne fram vil det innebære at størstedelen av de som har vært med og bygd opp disse verdiene, dvs strømkundene, blir sittende igjen med ingenting, mens den lille gruppen andelseiere fra årene 1946-1966 blir sittende med 17 prosent av verdien i selskapet, dvs bortimot 200 millioner!

Men det er likevel ikke det verste. Det verste er at det lokale eierskapet vil være tapt for alltid! I en slik situasjon vil SKS bli sittende med over 61 prosent av eierskapet, mens de lokale, det vil si summen av de private andelseierne med sine 17 prosent og kommunene med 22 prosent, blir sittende med i underkant av 40. Gjennom avtalen som kommunene har fremforhandlet med SKS er kommunene alene sikret 60 prosent av eierskapet. Sammen med strømkundenes andel på 25 prosent betyr det at det lokale eierskapet vil utgjøre hele 85! Et solid utgangspunkt for å sikre verdifulle arbeidsplasser og selskapets framtidige eksistens i Nord-Salten. Og ikke minst vil det gi et godt og rettferdig oppgjør til alle som har bidratt til verdiskapningen.

Kommunene har i disse dager gått ut med oppfordring til alle som sitter med gamle andeler om å reservere seg mot gruppesøksmålet. En slik reservasjon kan enkelt gjøres ved en skriftlig henvendelse til Ofoten tingrett i Narvik. Jeg mener det er av største betydning at så mange som mulig av andelseierne reserverer seg, og slik sier klart fra om at de ikke ønsker å bidra til at arbeidsplasser går tapt og til at noen få skal kunne berike seg på de manges og fellesskapets bekostning.

I forbindelse med den årlige Krafttak mot kreft-aksjonen arrangerer P4 og Kreftforeningen Vinterlyd – en gratis konsertturné i 7 byer og 2 skisteder i
Norge.

På en pressekonferanse denne uken ble årets Vinterlyd-artister offentliggjort: David Urwitz, Chand, Maria Haukaas Storeng, Trang Fødsel, Wig Wam, Paperboys og A1 kommer snart på en scene nær deg. Kommer du?

Reiserute Vinterlyd:
Oslo: lørdag 6. mars
Kristiansand: mandag 8. mars
Stavanger: onsdag 10. mars
Bergen: lørdag 13. mars
Drammen: onsdag 17. mars
Trondheim: lørdag 20. mars
Bodø: tirsdag 23. mars
Hemsedal: 1. – 3. april

De ulike artistene er ikke med til alle byene. Følg med på www.krafttakmotkreft.no og se hvilke artister som er med til din by.

Det blir liv og røre over hele landet, og daglige radiosendinger om krafttak mot kreft på P4 i aksjonsperioden.

Krafttak mot kreft er kreftforeningens årlige, landsomfattende bøsseinnsamlingsaksjon for kreftsaken. Vi trenger fremdeles bøssebærere og innsamlingskomiteer over hele landet. Send sms “bøsse” til 2242 eller registrer deg som bøssebærer på www.krafttakmotkreft.no

Høyres kvinneforum har nylig foreslått å vrake dagens ”fedrekvote”, hvor en del av den samlede foreldrepermisjon er forbeholdt far. De begrunner dette med at foreldrene skal ha full valgfrihet med hensyn til fordelingen av permisjonen.

Bakgrunnen for forslaget er at de ikke ønsker en situasjon hvor barnefar blir tvunget til å ta ut deler av foreldrepermisjonen istedenfor at barnemor gjør det. De argumenterer også med at dette for mange familier utgjør et økonomisk tap for familien som sådan, idet menn fortsatt som oftest har den største inntekten.

Vi mener Høyres kvinneforum her ikke bare undervurderer farsrollen og dagens fedre, men også glatt overser det egentlige problemet.

Vi er imot en reversering av dagens regelverk. Innføring av såkalt ”tvungen fedrekvote” har vært en suksess i den forstand at stadig flere fedre blir hjemme med sine barn. Dette har vært en ønsket utvikling, og selve formålet med tiltaket. Samtidig har farsrollen – også når barnet er nyfødt – fått en helt annen status og betydning. Det er nå stadig større aksept blant arbeidsgivere for det faktum at menn ønsker å ta ut mer foreldrepermisjon. Vi mener at dette er en riktig utvikling og en seier for likestillingen – både i den private sfære og i arbeidslivet.

I følge tall fra NAV er nå så mange som 15 % av fedrene også hjemme utover den lovpålagte perioden. I en undersøkelse gjort av VG nylig mener over halvparten av de spurte at familiene selv bør få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden. De spurte erkjenner imidlertid at en reversering av regelverket vil bety at man går tilbake til at det i hovedsak er barnemor som benytter permisjonen.

Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen synliggjør imidlertid et problem som Høyres kvinneforum(!) heller burde fokusere på; nemlig de store lønnsforskjellene det fortsatt er mellom menn og kvinner.

Vi mener at det istedenfor å reversere ordningen må fokuseres på likelønn mellom menn og kvinner, herunder særlig fokus på at typisk lavtlønnede kvinneyrker må prioriteres i fremtiden. Videre må menn på sikt få selvstendig opptjening for sin foreldrepermisjon, og en større del av permisjonen må forbeholdes hver av foreldrene.

De fedre som ønsker å ta ut mer permisjon enn det som er ”vanlig” kan møte press både fra samfunn, arbeidsgivere og mødre. En kvote forbeholdt far handler derfor ikke om tvungen permisjon, men om den enkelte fars rett til å ta ut mer permisjon – noe som på sikt kan gi våre barn en rikere og mer balansert oppvekst!

Av: Tone Marie Myklevoll, leder Forum Arbeiderlag og Ragni Løkholm Ramberg, organisatorisk nestleder Forum Arbeiderlag

Høgskolen i Narvik har som hovedmål: å utdanne ingeniører på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør, spesielt for Nord-Norge.

I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen.

I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.


Se også:
Viktig bygginformasjon AKKURAT NÅ
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK
Destinasjon Narvik

Arbeidet med Tromsø i 2018 avdekket et gap i idrettsanleggsinfrastrukturen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. I tidsrommet 1894 til 2009 er bare 1 av 110 internasjonale mesterskap blitt avviklet i Nord-Norge. Det bør derfor gjøres et løft innenfor idretts- og anleggssiden i nord. En idrettssatsing som går utover de rammene som kommer landsdelen til gode gjennom spillemidlene og som kan gjøre det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i framtiden.

Det bør være et viktig prinsipp at det skal være likeverdige forhold på idrettssiden i Norge. Barn og unge bør ha de samme mulighetene under en oppvekst i Nord-Norge som i andre deler av landet. Slik er det ikke i dag, derfor trenger vi en idrettssatsning i Nord-Norge.

Anleggsløft i Nord-Norge

Norsk idrett finansieres i dag med overskuddet i de statlige pengespill. Det er vanskelig å se hvordan en framtidig utvikling av folkehelse og en framtidig satsing på toppidrett i Nord-Norge skal kunne gjennomføres uten at idrettsspørsmål blir en del av den politiske beslutningsprosessen og ikke bare et resultat av befolkningens spilleglede og / eller spillegalskap.

Et anleggsløft for idretten i nord må derfor tilføres ressurser i de ordinære politiske beslutningsprosessene. Dette kan gjøres ved at enkelte anlegg prioriteres over statsbudsjettet for eksempel i tilknytning til utbygging av statlige institusjoner i landsdelen.

Kompetansesenter innen idrett

Universitetet i Tromsø har tatt initiativ til å etablere et kompetansesenter for idrett og helse. Visjonen er å drive et regionalt kompetansesenter for idrett og helse som både kan betjene idretten og helsetjenesten og supplere forskningen og idrettsutdanningen. Senteret skal bli et nasjonalt ledende kompetansesenter for blant annet kartlegging av skader, testing av fysiske ressurser, helhetlig treningsveiledning, rehabilitering og ballspillanalyse.

Ved siden av å tilrettelegge for en toppidrettsatsning i landsdelen vil et slikt kompetansesenter være en betydelig ressurs for utviklingen av folkehelsa. Det synkende aktivitetsnivået i befolkningen er bekymringsfullt fordi fysisk inaktivitet er en risikofaktor for sykdomsutvikling og flere helseplager, og fordi dette også rammer sosialt skjevt. Kunnskap om disse forholdene og de positive helseeffekter regelmessig fysisk aktivitet gir i form av redusert sykelighet og dødelighet, er viktig. Ny kunnskap på dette feltet vil også kunne bidra i behandlingen av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Et kompetansesenter for idrett vil bli et ressurssenter for kunnskap om disse forholdene.

Studietilbud innen folkehelse og toppidrett

Med bakgrunn i dette må det utvikles et studietilbud innen idrett og fysisk aktivitet knyttet til universitets- og høgskolene i Nord-Norge som kan bidra til å utvikle både folkehelsa og toppidretten i landsdelen. Et slikt tilbud vil blant annet omfatte testing av idrettsutøvere, forsknings- og utviklingsarbeid, kombinasjon av toppidrett/studier, testing av toppidrettsutøvere og toppidrettsforskning.

Nasjonale anlegg og internasjonale idrettsarrangement

Det siste året har det også blitt satt i gang et samarbeid mellom de tre nordnorske idrettskretsene om å lage en plan som skal gi en oversikt over mulighetene for å avvikle større idrettsarrangement i Nord-Norge. Det viktigste formålet med dette arbeidet er å se på hvilke muligheter Nord-Norge har for å være arrangør for mesterskap innenfor Barentsregionen og andre internasjonale mesterskap. Arbeidet skal gi en oversikt over ulike arrangementsarenaer og hvilke oppgraderinger som skal til for å gjennomføre internasjonale idrettsarrangement i Nord-Norge.

Arbeidet med Tromsø 2018 forankret ideen om et OL i landsdelen. På samme måte som ideen om å etablere et Universitet i Tromsø ble lansert av politikeren Hans A. Meyer fra Mo i Rana i 1918, vil ideen om olympiske leker fortsette å leve i nord. Mens vi venter på at denne ideen en gang skal bli virkelighet skal vi utvikle et solid fundament for idretten i landsdelen.

Regjeringen har erklært at ”kunnskap er navet i nordområdesatsingen”. Idretten har hatt en sentral rolle i Barentssamarbeidet. En idrettssatsning i Nord-Norge handler om kunnskapsbygging og bør derfor også være en sentral del av nordområdepolitikken.

Av Geir Jarle Voldmo,
Politisk nestleder i Forum A-lag, Tromsø.

Marsutgaven av Mitt Meløy ute på gata! Les masse gode historier og se flotte bilder! Dersom du vil lese Mitt Meløy elektronisk så finner du en full PDF-utgave her.

“Vi støtter morgendagens helter” sier Statoil i reklamen og viser til at de støtter musikkartister og idrettsmenn- og kvinner. Mange av de som mottar penger fra Statoil både er og vil sikkert bli helter for mange i årene framover, men det er noen andre helter jeg mener Statoil heller burde ha støttet.

Vi har store utfordringer foran oss, innen 2015 (om fem år!) må verdens utslipp ha nådd toppen og begynt å gå nedover, i følge FNs klimapanel. De sier også at en innen 2050 må ha kuttet verdens utslipp med 85 % for å unngå de farlige konsekvensene av klimaendringene. Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver i World Energy Outlook 2008 at dersom vi fortsetter på samme vei som idag, med stadig mer bruk av fossil energi, vil verdens gjennomsnittstemperatur øke med hele 6 grader, det vil få enormt store og alvorlige konsekvenser.

Hvem skal bygge ut den fornybare energien som skal erstatte den fossile? Hvem skal utvikle og forbedre CO2- fangst- og lagringsteknologien? Hvem skal tørre å si nei til oljeindustrien og ja til å satse på nye energiformer?

Det vil være morgendagens helter, de virkelige. Det er på tide å satse på disse. Vi har ikke tid til å håpe på at alt ordner seg. Vi har ikke tid til å håpe på at kanskje folk heller vil kjøpe el- biler i framtiden hvis de blir kule nok. De el-bilene må bli bra nok i dag, og selges i dag. Skal nullutslippssamfunnet bli en realitet må vi starte omstillingen nå! Og da må man satse på utdanning innenfor klimavennlig teknologi nå og man må sette foten ned for de som ikke ønsker nullutslippssamfunnet, de som tjener på å opprettholde det samfunnet vi har nå.

Jeg vet om mange helter, jeg møter de hver dag i Natur og Ungdom og jeg møter de nå jeg besøker vindparker og elbil- produsenter. Det er morgendagens helter.

Havforskningsinstituttet har nå presenterte rapporten som tar for seg konsekvensene av seismikksytingen utenfor Vesterålen sommeren 2009. Den viser at seismikk skremmer fisk. Flere viktige fiskeslag, som Sei har tydelig blitt skremt bort av seismikkskytningen.

Rapporten fra Havforskningsinstituttet viser med dette at erfaringene fra fiskerne under seismikkskytningen stemmer. Fisk som Sei har etter det undersøkelsene tyder på nesten forsvunnet helt fra området. Skremselseffekten fra seismikk er dermed nok en gang stadfestet. Fangstmengden på de ulike fiskeslagene har allikevel variert ut i fra reaksjonene fra de enkelte fisketypene og fangstredskapene som er brukt. Eksempelvis var garnfangstene av blåkveite og uer høyere under og etter seismikken enn før, mens linefangstene av blåkveite gikk ned under seismikken. Det må allikevel presiseres at de økte fangstene i garn skyldes at fisken ble skremt i garnene.

Ikke uventet har OLF prøvd å vri rapporten i deres favør. På sine nettsider hevder de at seismikken har gitt liten effekt på fiskefangstene, men realiteten er at viktige fiskeslag som fiskes om sommeren har gått ned både under og etter seismikkskytingen. Heller ikke fiskerne selv mener rapporten viser at det nå er mulig å få til sameksistens med oljenæringen.
– At man får økte fangster i garn og slikt, er en følge av at fisken er skremt til områdene der garnene står, slik at det her underbygger bare det vi har sagt hele tiden; seismikk er uforenlig der det foregår fiske, sa leder for Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, til NRK Nordland.

Havforskningsinstituttet har med dette presentert en rapport som viser at det ikke er mulig med Ole Brum politikk når det kommer til seismikk og fiske på de rike fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Fisk og olje går ikke hånd i hånd. Vi må ta et valg.

Les mer om hva Natur og Ungdom mener om seismikken på våre nettsider.

Les rapporten her